Etter å ha blitt løslatt fra Rodez- asylet, bestemte Antonin Artaud seg for at hans nye arbeid skulle nå ut til et bredt publikum. Han valgte å spille inn radioutsendelser for å realisere denne ambisjonen. Denne beslutningen førte ham til sitt mest eksperimentelle og provokative prosjekt, "To Have Done with the Judgement of God" (1947-48), der han forsøkte å skape et nytt språk bestående av tekster, skrik og kakofonier – et språk ment for å bli hørt av millioner, og som Artaud selv beskrev som rettet mot "veiarbeidere". I sendingen utforsket han kroppslighet og introduserte konseptet "kroppen uten organer", som senere ble viktig for Deleuze og Guattari. Utsendelsen, som var bestilt av den franske nasjonale radiostasjonen, ble forbudt like før den skulle sendes, noe som raste Artaud. Denne boken samler alle tekstene fra "To Have Done with the Judgement of God" sammen med flere av brevene Artaud skrev til venner og fiender i denne korte perioden mellom hans verk.
