Først publisert i 1689, er 'An Essay Concerning Human Understanding' en viktig og innflytelsesrik avhandling skrevet av den britiske filosofen John Locke, som belyser grunnlaget for menneskelig kunnskap og forståelse. Boken er delt inn i fire deler, der den første avviser Descartes' idé om medfødte begreper og argumenterer for at mennesker fødes som blanke tavler. Den andre delen tar for seg hvordan all kunnskap stammer fra erfaring og refleksjon, og Locke fremmer også argumentet for eksistensen av en intelligent skapning, eller Gud. Den tredje delen fokuserer på språket og den unike evnen mennesker har til å tilordne lyder til betydninger og objekter, samt å organisere disse ordene til et språk. Locke kritiserer den tankeløse bruken av språk av enkelte filosofer, og hvordan dette kan føre til forvirring og misforståelse. Den fjerde delen gir en grundig analyse av menneskelig kunnskap, intuisjon, matematikk, moralfilosofi, naturfilosofi, tro og meninger. Lockes ideer la grunnlaget for senere filosofiske strømninger.
