'Discourses on Livy' er et sentralt verk som først ble publisert posthumt i 1531, der Nikolas Machiavelli gjør en grundig analyse av de første ti bøkene i Livys monumentale verk om romersk historie. Dette verket beskriver Roma sin ekspansjon frem til slutten av den tredje samnitiske krigen i 293 f.Kr. Machiavelli mente at ved å studere den eksemplariske storheten i romersk historie, kunne man trekke praktiske lærdommer som var anvendelige for samtidens politikk. I løpet av den italienske renessansen begynte folk å se tilbake på de gamle forbilder som representanter for storhet innen kunst, lov og medisin. Med et mål om å gjøre det samme innen politikk, utførte Machiavelli en dyptgående vurdering av strukturen og fordelene ved styresett i antikken. 'Discourses on Livy' er delt inn i tre bøker. I den første boken diskuterer Machiavelli den interne strukturen i en republikk. Den andre boken omhandler krigføring, mens den tredje boken retter fokuset mot individuell ledelse. Dette verket er en viktig analyse av hvordan historiske eksempler kan belyse og informere dagens politiske utfordringer.
