«Grunnlaget for moralens metafysikk» er et sentralt verk av Immanuel Kant, hvor han legger grunnlaget for sin etiske teori. Boken utforsker de fundamentale prinsippene for moral og plikter, og presenterer ideen om det kategoriske imperativ, som er en universell lov for moralhandling. Kant argumenterer for at moral ikke er basert på utilitarisme eller konsekvenser, men på fornuft og respekten for individers autonomi. Gjennom systematisk analyse og dyptgående refleksjoner, stiller han spørsmål ved hva som virkelig utgjør rett og galt, og hvordan vi kan navigere i det moralske landskapet. Dette verket er essensielt for å forstå Kants filosofi og har hatt varig innflytelse på etikkens utvikling gjennom historien.
