Kokoro, et begrep som bokstavelig talt betyr 'hjerte', kan mer presist oversettes til 'hjertet av tingene' eller 'følelser'. Natsume Sosekis novelle fra 1914, opprinnelig publisert i serieformat i en japansk avis, tar for seg overgangen fra det japanske Meiji-samfunnet til den moderne tiden. Romanen er delt opp i tre deler: 'Sensei og jeg', 'Mine foreldre og jeg', og 'Sensei og hans testamente'. Den utforsker dybe temaer som ensomhet og isolasjon. I den første delen møter vi fortelleren som går på universitetet, der han utvikler et vennskap med en eldre mann kjent som 'Sensei', som lever et stort sett tilbaketrukket liv. I den andre delen av romanen graduereer fortelleren fra college og vender tilbake hjem for å vente på sin fars død. Den tredje delen innholder et brev fra 'Sensei', hvor han beskriver omstendighetene som førte til at han mistet troen på menneskeheten, samt den skyld han bærer over tapet av en barndomsvenn, som driver ham mot dypere refleksjoner om livet.
