Kokoro, som bokstavelig talt betyr 'hjerte' på japansk, kan også oversettes til 'hjertet av tingene' eller 'følelser'. Denne romanen, skrevet av Natsume Soseki og publisert første gang i 1914 som en serie i en japansk avis, tar for seg overgangen fra det tradisjonelle japanske Meiji-samfunnet til den moderne tiden. Boken er delt inn i tre deler: 'Sensei og jeg', 'Mine foreldre og jeg', og 'Sensei og hans testamente'. Gjennom disse delene utforsker Soseki temaer som ensomhet og isolasjon. I første del møter vi fortelleren som studerer ved universitetet, der han knytter bånd til en eldre mann kjent som 'Sensei', som lever et tilbaketrukket liv. I den andre delen av romanen, etter at fortelleren har fullført sin utdannelse, vender han hjem for å vente på sin fars død. Den tredje delen av historien omhandler et brev fortelleren mottar fra 'Sensei', hvor han deler erfaringene som førte til hans tap av tro på menneskeheten, og den skyld han bærer over døden til en barndomsvenn, noe som danner kjernen i hans indre konflikt.
