Ivan Goncharov var en russisk romforfatter som oppnådde litterær berømmelse senere i livet, etter mer enn tretti år i offentlig tjeneste. Hans debutroman, 'En vanlig historie', ble en stor suksess, men det var med publiseringen av hans andre roman, 'Oblomov', i 1850 at hans notoritet virkelig ble befestet. 'Oblomov' er basert på en kort historie skrevet året før og handler om Ilya Ilyich Oblomov, en kultivert, intelligent mann fra overklassen som opplever en midtlivskrise. Oblomov har sunket ned i en lethargisk stupor som han kaller 'Oblomovisme', og tilbringer det meste av tiden sin liggende på sofaen eller i sengen. Goncharov skildrer på en vakker måte prosessen av Oblomovs nedgang, samt konsekvensene av denne, først gjennom tilbakeblikk og deretter gjennom inngripen fra Andrey Stoltz, en mann som er helt motsatt av Oblomov. Romanen er kjent for sin brutale, men ærlige fremstilling av latskapen blant den russiske adelen, og har blitt en tidløs klassiker innen russisk og psykologisk fiksjon.
