Friedrich Schiller, en tysk filosof, poet og dramatiker fra 1700-tallet, begynte å skrive mens han var i militæret. Etter å ha blitt beordret til å stoppe av sine overordnede, deserterte han og flyttet til et annet land, der han begynte å skrive under et pseudonym. Schiller var en dyptenker, særlig innen etikk og estetikk. Han mente at skjønnhet ikke bare er en estetisk opplevelse, men også knyttet til det gode. I essayet 'On the Aesthetic Education of Man', som ble første gang publisert i 1794, tar Schiller formen av en serie brev der han diskuterer kunstens betydning for samfunnet. Han begynner verket med å uttrykke sin desillusjon over hvordan den franske revolusjonen endte i vold og ikke klarte å oppnå de idealene den strakte seg etter. Videre gir han en kommentar til den kantiske estetiske filosofien, der han analyserer konflikten mellom menneskets tiltrengte glede og hans evne til fornuft. Schiller argumenterer for at denne konflikten kan løses, og at det kan heve menneskets moralske karakter.
