Skrevet en gang på 400-tallet f.Kr., er Aristoteles' 'Retorikk' den definitive traktaten om kunsten å overbevisende offentlig tale. Kunstformen for oratorisk overtalelse var en uunnværlig ferdighet for den vellykkede politikeren i det gamle Hellas, og 'Retorikk' regnes som et av de største verkene fra antikken om dette emnet. Som mange av de bevarte verkene som tilskrives Aristoteles, var ikke 'Retorikk' ment for offentlig publisering, men ble sannsynligvis sammensatt fra notater tatt av Aristoteles' studenter mens de absorberte hans forelesninger. Aristoteles gir en inngående analyse av de grunnleggende elementene for effektiv tale i offentlige debatter. Han mente at overbevisende diskurs var avgjørende for å nå enighet om offentlige spørsmål og argumenterer i 'Retorikk' for at slik overbevisende tale i det offentlige rom bør baseres på logikk og kunnskap, snarere enn følelser og manipulasjon. Selv om den ble skrevet for over to tusen år siden, har dens innsikter fortsatt stor relevans i dagens samfunn.