Først publisert på fransk i 1856, er Alex de Tocquevilles 'Det gamle regimet og den franske revolusjon' en av de mest innflytelsesrike avhandlingene skrevet om den franske revolusjon. Tocqueville begynner med å spore årsakene til den franske revolusjonen tilbake til samfunnsstrukturen i Frankrike før revolusjonen, som han betegner som 'Ancien Régime'. I motsetning til oppfatningen om at revolusjonen var en radikal omforming av det franske samfunnet, fremfører Tocqueville sin teori om kontinuitet. Han antyder at revolusjonen ikke var et forsøk på å endre samfunnets fundamentale natur, men snarere en kamp for å få kontroll fra den antikke, føydale jordeiende aristokratiet og erstatte disse foreldede institusjonene med et representativt demokrati. Tocqueville gjør også en viktig observasjon når han påpeker at Napoleons styre var autokratisk, sterkt sentralisert, og dermed ikke så ulikt 'Ancien Régime'. Tocqueville var en ivrig forkjemper for sosiale institusjoner basert på frihet og likhet.
