"The Book of Enoch" er et av de mest bemerkelsesverdige bevarte apokryfe verkene fra Bibelen. Boken antas å ha blitt skrevet rundt 300 f.Kr., og dette eldgamle jødiske religiøse verket tilskrives tradisjonelt Enoch, som var oldefar til Noah. Verket består av fem distinkte seksjoner, og åpner med historien om de falne Vokterne, engler som avlet fram Nephilim – avkommet etter 'guds sønner' og 'menneskenes døtre'. Boken følger Enoch på hans reise gjennom Himmelen, og gir en mer grundig fremstilling enn Første Mosebok av Israels tidlige kongerike og hendelsene som førte til Noahs store flom. Her finner vi mange temaer som også er vanlige i andre bibelske apokalyptiske fortellinger: den gudelige fortvilelsen over en verden der det gode ikke hadde betydning, og der det ondskapsfulle seiret og blomstret. Med ondskap til stede overalt, så apokalyptikerne ingen håp for verden slik den var; den måtte ødelegges for at det gode en dag skulle kunne triumfere. Denne utgaven følger oversettelsen av R. H. Charles.
