Boethius, som levde på slutten av 500-tallet e.Kr., var en romersk statsmann og filosof, kjent for sin tjeneste under den ostrogothiske herskeren Theodoric den store i Italia. Han nådde sluttpunktet i sin karriere som magister officiorum, lederen for alle regjeringens og hoffets tjenester. I 523 e.Kr. ble han anklaget for landsforræderi på grunn av korrespondanse med Justin I, noe som førte til hans fengsling og til slutt hans henrettelse. Under sin års lange fengsling, før han ble henrettet, skrev Boethius det bemerkelsesverdige verket 'Trøsten av filosofi'. Dette verket har blitt ansett som en av de mest betydningsfulle og innflytelsesrike verkene fra middelalderen. I 'Trøsten av filosofi' utforsker Boethius den menneskelige natur, samtidig som han reflekterer over det sviket som førte til hans fall fra hans herres gunst. Han stiller spørsmål ved det universelle temaet teodisi, som undersøker hvorfor en god og allmektig Gud tillater at ondskap eksisterer i verden, og han reflekterer over livets forgjengelighet.
