Emile Durkheim blir ofte omtalt som faren av sosiologi. Sammen med Karl Marx og Max Weber var han en av de viktigste arkitektene bak moderne samfunnsvitenskap, og hans bidrag var avgjørende for å etablere dette som en akademisk disiplin. "The Division of Labor in Society", utgitt i 1893, var Durkheims første betydelige bidrag til feltet og regnes som en av hans mest innflytelsesrike verk. I denne boken utforsker Durkheim hvordan den sosiale orden i moderne samfunn konstrueres, og han argumenterer for at dette skjer gjennom to essensielle former for solidaritet: mekanisk og organisk. Durkheim analyserer også hvordan denne sosiale orden har utviklet seg over tid, fra mer primitive samfunn til avanserte industrielle samfunn. I motsetning til Marx, hevder Durkheim at klassekonflikt ikke er iboende i det moderne kapitalistiske samfunnet. Delingen av arbeidsoppgaver er en grunnleggende komponent i det moderne kapitalistiske systemet, ettersom den kan føre til økt økonomisk effektivitet gjennom spesialisering. Likevel erkjenner Durkheim at det også eksisterer utfordringer knyttet til denne utviklingen.
