«Egoet og dets eget» ble opprinnelig publisert på tysk i 1844, og er et betydningsfullt verk av filosofen Max Stirner som setter sterk fokus på kritikk av både kristendommen og nasjonalisme, samt de fremvoksende bevegelsene innen liberalisme og sosialisme. Historikere anser Stirners arbeid som avgjørende for utviklingen av moderne teorier om anarkisme, eksistensialisme og nihilisme. Stirner uttrykker avsky for hvordan individets sinn blir undertrykt av dogmatiske religiøse og nasjonalistiske ideer, som han mener fratar folk fri tenking og autonomi, og hindrer dem i å realisere sitt sanne potensial. Løsningen på denne undertrykkelsen og kontrollen ligger i en form for egoisme som avviser alle religiøse regler, statlige lover, tradisjonell moral, samt bekymringer fra familie og venner, og til og med egne ønsker. Stirner argumenterer for at folk må søke ekte frihet gjennom en ny sosial struktur som er grunnleggende midlertidig, der ingen er underlagt dets begrensninger.
