Anatole Frances verk 'Les dieux ont soif', kjent på norsk som 'Gudene vil ha blod' eller 'Gudene er tørste', utspiller seg under den franske revolusjonen og utforsker de mørke sidene ved rene ideer. Hovedpersonen, den unge kunstneren Variste Gamelin, er nært tilknyttet de revolusjonære lederne Marat og Robespierre. Han blir senere jurymedlem i den Revolusjonære Tribunalen, hvor han utnytter sin makt til å terrorisere dem som ikke deler hans intense overbevisninger. Til tross for en oppriktig tro på revolusjonens idealer og frihet, viser Gamelins blodtørstige natur seg å være en trussel mot hans nærmeste. Ingen er trygge når hans ekstreme overbevisninger får fritt spillerom. Gamelins skjebne forsegles under Thermidor-reaksjonen, da han og hans mentor Robespierre blir henrettet. 'Gudene vil ha blod' ble publisert i 1912, og Anatole France ble tildelt Nobelprisen i litteratur for sine bemerkelsesverdige litterære prestasjoner. Romanen fungerer som en advarsel om hvilke farer som kan oppstå når en nasjon drives til det ytterste av sinne og frykt.
