Først utgitt i 1862, etter at Dostojevskij hadde sonet en dom i et sibirisk arbeidsleir, er 'The House of the Dead' en samling av memoarer som knytter sammen tematiske fortellinger som fremhever det grusomme livet som fanger opplever. Forfatteren trekker sterkt på sine egne erfaringer fra fangenskapet for å gi en grusom og detaljert beskrivelse av elendighet, nød og hardhet i en sibirisk leir. Dostojevskij avdekker karakterene til mange av de andre fanger, hvorav mange har blitt preget av deprivasjon gjennom psykisk og fysisk lidelse. Hovedpersonen, Aleksandr Petrovich, er en gentleman som også må håndtere ondskapen fra det overveiende bondemiljøet i fengselet. I løpet av sin tid i leiren begynner han gradvis å akseptere sin situasjon, og opplever en åndelig vekking midt i den uopphørlige kampen som preger straffearbeidet. Selv om historien blir fortalt med en uvanlig distanse, er 'The House of the Dead' et verk preget av menneskelighet, som ikke mangler sympati eller beundring for dem som lever i Sibir, og som bekrefter tragedien ved slike institusjoner, både for beboerne og samfunnet rundt.
