Émile Zola er ansett som en av de mest betydningsfulle, om enn omstridte, franske romanforfatterne fra slutten av det nittende århundre, og han var også grunnlegger av realismen. Fra 1871 begynte Zola å skrive sin mest kjente romanserie, 'Rougon-Macquart Novels', som skildrer historien til en fiktiv familie under det andre imperiet. Som en streng naturalist var Zola dypt opptatt av vitenskap, med særlig vekt på spørsmål knyttet til evolusjon og arvelighet vs. miljø. I motsetning til Honoré de Balzac, som undersøkte et bredere spekter av fransk samfunn, fokuserte Zola på utviklingen av en enkelt familie. 'Det kvinners paradis' er den ellevte romanen i denne serien og tar ved der 'Pot-Bouille' slapp. Hovedpersonen, Octave Mouret, har giftet seg og eier nå et varehus hvor den tjueni år gamle Denise Baudu, som har reist til Paris med brødrene sine, begynner å jobbe som selger. Romanen gir en symbolsk refleksjon over kapitalisme, den moderne byen, endringer i forbrukerkultur, borgerfamilien og seksuelle holdninger.
