«De tolv keiserne» er et mesterverk skrevet av Gaius Suetonius Tranquillus i 121 e.Kr., mens han var personlig sekretær for keiser Hadrian. Boken inneholder biografier av tolv romerske herskere, fra Julius Cæsar til Domitian. Suetonius gir leseren en dyp og personlig innblikk i livet til disse keiserne, og hans fortellinger er både informative og underholdende, ofte preget av dramatikk. I sine skildringer inkluderer Suetonius uvurderlige beskrivelser av herskernes offentlige og private liv, deres fysiske fremtoning, familiehistorier og daglige vaner. «De tolv keiserne» er en primær kilde til mange av de mest kjente og varige fortellingene fra det gamle Roma, som Julius Cæsars hevn mot piratene som kidnappet ham, de overdådige skandalene til Caligula, og dramatikken i Neros styre, som til slutt fører til slutten på Flavian-dynastiet. Biografiene anses siden antikken som en betydelig kilde til forståelse av den kritiske perioden i romersk historie kjent som Prinsipatet, som begynner med slutten av republikken.
