'Den forlatte jorden og andre dikt' er en betydningsfull samling av modernistisk poesi, der hovedverket 'Den forlatte jorden' først ble utgitt i 1922. Diktet trekker løst på den arthuriske legenden om Den hellige gral og Fiskerkongen, og fremstår som en av de mest innflytelsesrike tekstene innen modernistisk litteratur. Med et fragmentert uttrykk og en struktur som beveger seg mellom forskjellige stemmer og bilder, uten klare avgrensninger for leseren, er verket typisk for modernismen. Som kanskje Eliots mest berømte verk, utforsker diktet temaer som desillusjon, fortvilelse og død, hvilket gjør at tittelen virkeliggjør innholdet i teksten. Samlingen inkluderer også 'Kjærlighetssangen til J. Alfred Prufrock', et dikt som kom før 'Den forlatte jorden' og ble først publisert i 1910. 'Prufrock' markerer begynnelsen på Eliots innflytelsesrike periode og ble opprinnelig sett på som særpreget, men har med tiden blitt anerkjent som en viktig overgang fra romantikken til modernismen. I tillegg rommer 'Den forlatte jorden og andre dikt' ytterligere tjue-tre dikt som bidrar til å belyse Eliots unike stil og dybde.
