Først publisert på tysk i 1921, er 'Tractatus Logico-Philosophicus' det eneste boklengde filosofiske verket av den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein som ble utgitt i hans levetid. Verket er basert på notater laget under hans tid i tjeneste under første verdenskrig og består av 526 nummererte utsagn presentert uten argumentasjon, som Wittgenstein anser som selvinnlysende sannheter. Stilen hans er konsis og enkel, og ideene fremlagt på en logisk, organisert og vitenskapelig måte. Wittgenstein argumenterer for at løsningene på store filosofiske problemer kun kan oppnås gjennom logikk og en vitenskapelig analyse av språk og dets betydning. Hans tanke om at filosofi ikke dreier seg om metafysikk og mystikk, men om kritisk og rasjonell tenkning, førte til et betydelig skifte i filosofiske teorier etter utgivelsen. Verket hadde stor innflytelse på mange av de 'logiske positivistene' i Wien-kretsen, inkludert Rudolf Carnap.
