I boken "Disavowal" argumenterer Alenka Zupancic for at det psykoanalytiske konseptet av disavowal best beskriver strukturen bak vår moderne sosiale respons på traumatiske og forstyrrende hendelser, som klimaendringer og urovekkende skift i vårt sosiale vev. I motsetning til fornektelse og negasjon, fungerer disavowal ved å fullt ut anerkjenne det vi fornektar. Zupancic hevder at disavowal, som opprettholder en viss tro ved å stå fast på kunnskapen om det motsatte, blir en dominerende egenskap i vårt sosiale og politiske liv. Hun viser også hvordan den libidinale økonomien av disavowal er et nøkkelmoment i den kapitalistiske økonomien. Konseptet av fetisjistisk disavowal avdekker allerede den objektifiserte siden av mekanismen for disavowal, som følger den generelle formelen: 'Jeg vet godt, men likevel tillater objekt-fetisjen meg å ignorere denne kunnskapen.' Zupancic tilfører en ny dimensjon ved å demonstrere hvordan det i dagens dominerende struktur av disavowal, den enkle handlingen av å erklære at vi vet, i seg selv blir et sentralt element.
