I Song-dynastiet i Kina (960–1279 e.Kr.) ble mestre innen Chan-skolen (den japanske Zen) av buddhismen ansett som kilder til religiøs autoritet på linje med Buddha selv. Dette representerte en nesten uoverkommelig prestisje før Chan-skolens oppblomstring. Framsigelsen av slike påstander ga stor retorisk makt og gjorde Chan tiltrekkende for både buddhistiske munker og mektige støttespillere. Samtidig reiste dette en utfordrende problemstilling for Chan-buddhister, som hevdet at buddhaskap korrekt overskrider alle verdslige kjennetegn: Hvilke tegn kunne man bruke for å anerkjenne en Chan-mester som en buddha? 'Discerning Buddhas' argumenterer for at Chan-buddhister kombinerte tropene av suverenitet, gjestfrihet og krigerhelt fra både buddhistisk tradisjon og Kinas kulturarv for å utvikle en særpreget forståelse av hva det betydde for en Chan-mester å være en buddha i Song-perioden. Kevin Buckelew analyserer hvordan Chan-buddhister benyttet slike tropes i ritualer, litteratur og visuell kultur for å sette søkelyset på sammenligningen mellom Chan-mestring og buddhaskap.
