Aztekerne i Sentral-Mexico hadde en rik filosofisk tradisjon, som ble nedtegnet i latinske skrifter av spanske prester. En av de tidligste nedtegnelsene er 'Huehuetlatolli', eller 'Diskurser fra de eldre', som ble samlet av Fr Andres de Olmos rundt 1535. Denne unike formen tar form av korte samtaler mellom eldre og unge, der de diskuterer hvordan man kan leve et meningsfullt og moralsk forsvarlig liv. Disse samtalene avdekker den etiske landskapen hos aztekerne med strålende klarhet. Kjerneverdiene deres bygde på kollektivt ansvar og gruppemessig visdom, snarere enn individuell tanke og handling. Fokuset ligger på en persons handlinger i denne verden, heller enn forventninger om et liv etter døden. Aldri før har verket blitt oversatt til engelsk i sin helhet, og det er en av de første tekstene som er oversatt fra det opprinnelige nahuatl. 'Diskurser fra de eldre' demonstrerer at filosofi kan være aktiv, kollektiv og grunnlaglagt ikke på en 'jakt etter lykke', men snarere på jakten etter et meningsfylt liv.
