Boken "Discriminatory Clubs" av Christina L. Davis utforsker den diskriminerende logikken som ligger til grunn for multilateral medlemskap. Medlemsutvelgelse er en sentral del av hvordan sosiale organisasjoner fungerer, der det settes opp kategorier for hvem vi er og hva vi gjør. Davis argumenterer for at internasjonale organisasjoner fungerer som sosiale klubber, der institusjonelle regler og uformelle praksiser gir stater mulighet til å favorisere sine venner, samtidig som de ekskluderer rivaler. I denne konteksten kan rase eller sosial status være grunnlag for diskriminering i sosiale klubber, mens geopolitiske allianser avgjør hvem som slipper inn for å delta i utformingen av globale styringsregler. Med et rikt datagrunnlag om medlemskapsbestemmelser fra mer enn tre hundre organisasjoner, avdekker Davis utbredelsen av klubb-aktig seleksjon på den internasjonale arenaen. Stater slutter seg til organisasjoner for å styrke sine bånd med bestemte grupper—som oftest sine allierte—og for å høste gevinster fra politisk koordinering. Selv organisasjoner som hevder å være universelle, som fokuserer på smale problemstillinger eller har geografiske begrensninger, er ikke immune fra denne dynamikken.
