Ordinary People: Photorealism and the Work of Art Since 1968

Denne boken, "Ordinary People", tar et friskt blikk på fotorealisme og argumenterer for sjangerens fortsatte relevans i dagens kunstlandskap. Verket gjennomsøker den sosiale kunsthistorien til denne lenge undervurderte sjangeren og demonstrerer hvordan fotorealistiske strategier fortsatt er i bruk av kunstnere i dag. Boken spenner fra 1960-tallet og frem til nåtiden, og presenterer en omfattende revurdering av etterkrigstidens kunstbevegelse, med verk fra over 40 kunstnere, inkludert malerier, tegninger, skulpturer og veggmalerier. Den setter arbeidet til både kjente og mindre kjente fotorealister fra 1960- og 70-tallet inn i nye rammer, samtidig som den fremhever yngre kunstnere som har brukt fotorealisme som et verktøy for sosial og politisk kritikk. I motsetning til typiske oversikter over fotorealisme, omfatter "Ordinary People" en variert og multigenerasjonell gruppe kunstnere, med et spesielt fokus på de viktige bidragene fra kvinner og BIPOC-kunstnere til sjangeren. Boken utforsker de representasjonelle aspektene ved fotorealistisk maleri i lys av den økende interessen for figurativ kunst.