Boken "The Book of Tawhid" tar for seg den perioden av islamsk styre som har vært avbrutt, hovedsakelig på grunn av det som kan omtales som et interregnum. Dette skiftet har ført til at den islamske verdenssamfunnet nå opplever Islam uten det nødvendige politiske aspektet av autoritet. Dette har resultert i en viktig utvikling hvor vi har begynt å se på våre imamer som ledere, noe som har ført til at de har blitt betraktet som en presteskap. Dette gir dem mulighet til å styre samfunnet vårt på en måte som kan minne om slaveri, der de ikke har makt over hverken krig eller rikdom, men likevel håndterer viktige personlige anliggender som fødsler, ekteskap og dødsfall. Denne utviklingen har ført til at medlemmene av Jama'at har mistet den dynamiske forbindelsen til Koranens tekst, som er avgjørende for et levende islamsk samfunn. Ifølge vår tradisjonelle litteratur om seerat og hadith, pleide Sahaba å samles etter Fajr, noe som illustrerer viktigheten av fellesskapet og det integrerte forholdet til Koranen.
