Før hendelsen som snudde livet opp ned, hadde mora til fire barn. Nå står hun igjen med tre. Den nest eldste sønnen hennes, bare nitten år gammel, har tatt sitt eget liv. Familien befinner seg i en situasjon der livet framstår som et urolig hav, dypt og dystert, som truer med å dra mora ned i mørket. I denne utfordrende tiden må hun, med sin yngste sønn på ryggen, navigere gjennom både reiser i Norge og utenlands. Hun har en viktig oppgave: Å finne ut av hvordan hun kan holde seg selv flytende, for han trenger henne. For sine barns skyld må hun redde seg selv fra avgrunnen. "Djuphavsslettene" er mer enn bare en roman; det er et gripende brev til den døde sønnen. Anmeldere har rost boken for dens dybde og innhold. Marta Norheim fra NRK beskriver den som en djupt menneskelig og gripende historie om hvordan katastrofer kan påvirke et menneskes liv. Jan Askelund fra Stavanger Aftenblad fremhever intensiteten i sorgen og kjærligheten som holder teksten oppe gjennom nesten 400 sider, og gir den terningkast 5. Kjell Magne Gjøsæter har sammenfattet radikalt ulike opplevelser av boken, hvor han beskriver den som både den verste og beste romanen han har lest på lang tid, og gir den også terningkast 5, takket være språket og forfatterens evne til å sette ord på tanker og følelser som mange sliter med å uttrykke.
