I «Dumhetens anatomii» tar Olavus Norvegicus oss med på en tankevekkende reise i en tid preget av en nyslått elite, som forfatteren beskriver som dumsmarte. Disse individene, tilsynelatende uten innsikt, ser på seg selv som selvsagte ledere, mens de fører samfunnet mot krise, uten å være klar over de alvorlige konsekvensene av sine handlinger. Norvegicus får oss til å reflektere over fortiden, og minner oss om at vi synes å ha vært vitne til slike perioder før. Vi står overfor nedgangstider, der grunnpilarene i vår tilværelse kan rase sammen, og vi finner oss selv i situasjoner vi kun har lest om i historien. Men hva er nøkkelen til å overvinne dette? Svaret er det samme som tidligere: Tradisjon, lojalitet, familie, slekt og ekte vennskap. Disse verdiene har vi i lang tid forsøkt å nedprioritere, men nå er tiden inne for å gjenopprette dem. Dette verk er den første i en ny serie kalt Logos - ånd, struktur eller lys, og med sine knappe 60 sider inneholder den en dyp visdom som langt større bøker sjelden formidler. Vi lever i en tid som er overskygget av mørke, og det er naturlig å søke seg tilbake til stillhet og refleksjon. Olavus Norvegicus minner oss om at tiden har en enorm kraft, samtidig som dens natur er flyktig og uforutsigbar, noe som kan føre oss mot en krise. Dette er en følelse som mange kan kjenne på i dag. Forfatterens identitet betydde mindre i denne konteksten; det han representerer er klart: i en tid med store utfordringer må mennesket ofte ta på seg nye masker for å navigere gjennom livets farer.
