I boken «Politisk kitsch» utforsker den tyske filosoffen Alexander Grau hvorfor det ser ut til at vest-europeiske borgere har mistet troen på at politikken kan håndtere samfunnets viktigste utfordringer og bringe håp til fremtiden. Få synes lenger å tro på politikers evne til å forbedre folks livskvalitet, og en del av svaret ligger i hvordan nasjonal politikk i Vesten i stor grad har blitt marginalisert av overordnede krefter som demografi, teknologi, dypstat og internasjonale institusjoner. Disse kreftene, inkludert store selskaper innen teknologi, ikke-statlige organisasjoner, EU, Kina og til og med religiøse bevegelser, er ofte lite opptatt av enkeltmenneskers ve og vel. Samtidig peker Grau på et alvorlig internt forfall av de politiske systemene i Vest-Europa, der politikere ofte finner seg i å bøye seg for disse ytre påvirkningene. I stedet for saklig og rasjonell debatt har utopiske visjoner, følelsesmessig retorikk og sentimentalitet blitt de dominerende elementene i politisk diskurs. Grau gir en dyptgående analyse av hvordan disse tendensene underminerer en sunn politisk dialog og skaper et politisk landskap preget av kitsch.
