I løpet av de første tiårene av sin eksistens vitnet den etiopiske hovedstaden, grunnlagt i 1886, om en særegen form for arkitektur. I begynnelsen av Øst-Afrikas første urbaniseringsprosess oppstod det en fusjon mellom lokal kunnskap og en ny, kosmopolitisk tankegang, noe som førte til en arkitektonisk stil som lokale fagfolk omtaler som ‘Addis Ababa-stilen’. Denne stilen kjennetegnes av paviljong-lignende bygninger i varierende størrelser, bygd av stein, jord og tre, med uttrykksfulle, spisse tak, romslige verandaer med gardinvegger, samt en høy grad av detaljering. I dag står disse elegante, hensiktsmessige og naturbaserte bygningene i fare for å bli utslettet som følge av kortsiktige økonomiske interesser. I samarbeid med Instituttet for Arkitektur i Addis Ababa (EiABC) har arkitekter fra Det tekniske universitetet i Berlin studert denne typologien, med fokus på dens forankring i lokale ressurser, klimatiske forhold og håndverk. Som del av dette arbeidet har de brukt 'Addis Ababa House' som en casestudie for å drøfte mulighetene rundt...
