Denne illustrerte undersøkelsen av Donald Rodney's banebrytende digitale medieverk 'Autoicon' (1997-2000) dykker inn i et unikt kunstprosjekt. 'Autoicon' ble opprinnelig utviklet som både en nettside og en CD-ROM, og ble utformet av kunstneren på midten av 1990-tallet, men ble ikke fullført før to år etter hans død i 1998. Verket refererer til Jeremy Benthams berømte Auto-Icon fra det nittenårhundre, og foreslår en utvidelse av Rodney's personlighet og tilstedeværelse, samtidig som det kritisk utfordrer dominerende oppfatninger om selvet, kroppen og historiske narrativer. Bygget på en delvis samling av medisinske dokumenter som representerer biomedisinens forsøk på å forstå og ivareta Rodney's kropp gjennom hans livslange erfaring med sigdcelleanemi, utforsker 'Autoicon' kunstnerens adresse til den britiske sosiale og institusjonelle kroppens cellulære sammensetning. Verket adresserer også problemstillinger knyttet til rase og biopolitisk makt fra midten av 1980-tallet. 'Autoicon' inneholder en Java-basert AI og nevrale nettverk som engasjerer brukeren i tekstbasert chat, og tilbyr en unik interaktiv opplevelse.
