«Don't Call Us Dead» er en gripende samling av poesi som åpner med en surrealistisk sekvens som utforsker liv etter døden for svarte menn som er blitt skutt av politiet. I denne utforskningen imagineres en verden der mistillit, vold og sorg er glemt, og hvor sikkerhet, kjærlighet og livslengde - det som virkelig burde vært deres rettigheter her på jorden - endelig blir realisert. Boken tar også for seg komplekse temaer som begjær, dødelighet og de farene som oppleves gjennom hud, kropp og blod, samtidig som den konfronterer diagnosen av HIV-positivitet. Gjennom sterke og rørende bilder belyser Smith både det personlige og det kollektive traumer som preger det svarte samfunn.
