I «Revenge of the Scapegoat» av Caren Beilin, tar vi del i en dyp og mørk humoristisk fortelling som belyser temaer som familiær traume, kronisk sykdom, akademisk arbeid og samtidskunst. Boken henter inspirasjon fra litterære tradisjoner som Rabelais, Swift og Fran Ross, og tilbyr en skarp satire som med glede omfavner det merkelige og fantastiske. Gjennom dokumentariske strategier, liknende de Sheila Heti benytter, presenteres en narrativ som både utforsker og kritiserer akademia, helsevesenet og kunstscenen. Historien følger Iris, en adjunkt ved et kunstcollege i byen, som får en fryktelig pakke: nylig gjenfunnet korrespondanse fra faren hennes, der han anklager henne for familiens kriser, fra hennes ungdomstid. Disse knusende brevene ankommer Iris ikke bare én gang, men to ganger i livet, noe som tvinger henne til å konfrontere fortiden sin. Kjempeplaget av kroniske smerter fra revmatoid artritt, tar hun tilflukt på landet – eller en absurdistisk versjon av det. Med absurd humor tar leseren del i en verden med nazikyr, Picassoer brukt som tamponger, og en duo av leddgiktsrammede føtter.
