Boken 'Krig og fred' av Leo Tolstoj setter søkelys på den franske invasjonen av Russland i 1812 og hvordan denne napoleonitiske perioden påvirket det tsaristiske samfunnet gjennom beretningene fra bemerkelsesverdige aristokratiske familier i Russland. Store deler av dette verket er preget av filosofiske diskusjoner heller enn tradisjonell fortelling. Tolstoj skildrer karakterer fra ulike samfunnslag, inkludert militære, arbeidsfolk, aristokrater, vanlige mennesker og helter, som alle står overfor problemer som er unike for deres tid og livsstil. Verket utforsker deres indre liv og utfordringer, og hever seg over individuell identitet. I tillegg analyserer boken litterære teknikker og stilarter som oppsto i midten av det 19. århundre, inkludert panorering, bredbilder og nærbilder. Tolstoj griper med dybde tak i viktige likhetstrekk i 'Krig og fred', og peker på hvorfor dette verket er mer enn bare en åpenbar roman, men en dyptgående refleksjon over de historiske hendelsene som preget det nærmeste fortid.
