I "Double Lives in Art and Pop Music" utforsker Joerg Heiser forholdet mellom kunst og populærmusikk i løpet av de siste femti årene. Boken stiller spørsmål ved hvorfor ikoniske figurer som Andy Warhol valgte å produsere musikk med Velvet Underground, og hva bandet fant verdifullt i denne forbindelsen. Heiser undersøker også Yoko Onos utnyttelse av ferdighetene hun tilegnet seg i den kunstneriske avantgarden innen popmusikk, samt hva som tiltrakk John Lennon til visuell kunst. I 1982 produserte Joseph Beuys popsingelen "Sonne statt Reagan", og vi ser en lignende bevegelse blant tyske kunstnere, som Michaela Meli, mot popmusikk. Heiser argumenterer for at forholdet mellom disse kulturproduksjonene ikke bare handler om kunstnerisk utforskning, men også om å navigere konfliktene som oppstår når kunstnere krysser grenser mellom forskjellige felt. Den tilsynelatende aksepten av slike grenseoverskridende aktiviteter i dag kan være misvisende, da de ofte kan tjene spesifikke økonomiske eller ideologiske interesser.
