I denne gripende fortellingen om apokalypsen har troen på Gud blitt erstattet av sekulær humanisme. Protestantismen er forsvunnet, katolisismen lever i skjul, og de østlige religionene har smeltet sammen til en enkelt pantheistisk tro, som utgjør en vedvarende militær trussel mot Vesten. Uten en åndelig dimensjon i livene sine opplever folk en dyp kjedsomhet, og mange velger lovlig aktiv dødshjelp fremfor et meningsløst liv. Midt i denne kuluren preget av fortvilelse dukker det opp en karismatisk leder, og i sin lengsel etter endring støtter innbyggerne fremkomsten av Antikrist og verdens ende. Som et av de tidligste verkene innen moderne dystopisk fiksjon, er denne romanen fra 1907 bemerkelsesverdig for sin presise framstilling av et teknologisk avansert samfunn som stormer mot sin egen ødeleggelse. Robert Hugh Benson, sønn av erkebiskopen av Canterbury og konvertitt til romersk katolisisme, skrev denne mørke parabelen som et svar på science-fiction romanene til H.G. Wells, som skildret utopiske samfunn.
