Hegels klassiske verk fra 1821 gir en omfattende fremstilling av hans innflytelsesrike system, der han anvender sitt mest sentrale begrep – dialektikken – på rett, moral, familie, økonomi og stat. Filosofen definerer universelt rett som syntesen mellom tesen om enkeltindividet som handler i tråd med loven og den tidvis motstridende ønsket om å følge personlige overbevisninger. Ifølge Hegel må staten tillate individer å imøtekomme begge krav, og dermed realisere sosial harmoni og velstand – den perfekte syntesen. Videre tar Hegel avstand fra den franske revolusjonen og republikkens styreform til fordel for en idealisert variant av et konstitusjonelt monarki, der den ultimate makt hviler hos suverenen.
