Den siste publiserte boken av den nobelprisvinnende forfatteren og filosofen Henri Bergson (1859-1941), La pensée et le mouvement (oversatt til norsk som Det kreative sinn), er en mesterlig selvbiografi av hans filosofiske metode. Gjennom essays og foredrag skrevet mellom 1903 og 1923 tar Bergson oss med på en reise der han forklarer hvordan og hvorfor han ble filosof, samtidig som han gir en fascinerende kritikk av selve filosofien. Han viser at så lenge filosofien forblir i sine falske stier, vil den kun være en ordeteoretisk debatt som overgår falske problemer. Med mesterlig dyktighet og intensitet demonstrerer Bergson at metafysikk og vitenskap må ha sine røtter i menneskelig erfaring for at filosofien skal kunne bli en ekte søken etter sannhet. I jakten på uløste spørsmål fremhever han den åndelige dimensjonen av menneskelivet og betydningen av intuisjon. Bergson fungerer som en inspirasjonskilde både for fysikere og filosofer, og hans innføring i metafysikk avslører en filosofi som alltid er i utvikling, der menneskets åndelige drivkraft smelter sammen med dets erfaringer.
