Denne klassiske studien regnes som en av de mest betydningsfulle verkene om musikken til den sekstende århundrets komponisten Palestrina. Den tilbyr en grundig og verdifull analyse av hvordan komponisten håndterer rytme, linje og harmoni. Boken utforsker Palestrinas musikk gjennom de elementene som utgjør hans unike stil, ved å isolere uvanlige vertikale linjer og etablere både vanlige og usannsynlige intervallhopp samt rytmiske aksenter. En nøye gransking av behandling av dissonans i Palestrinas verk suppleres med en omfattende historikk om utviklingen av konseptet og behandlingen av dissonans før Palestrina. Denne historikken inkluderer diskusjoner om praksisene til andre betydningsfulle komponister som Josquin Desprez, Gabrieli, Ockeghem og Dunstable.
