I dette essayet fra Schopenhauers siste verk, 'Parerga und Paralipomena' (1851), setter filosofen fokus på den individuelle viljestyrken og verdien av selvstendig, rasjonell refleksjon. Han argumenterer for at det er viktigere å handle ut fra veloverveide beslutninger enn å la seg styre av irrasjonelle impulser. Gjennom sin skarpe analyse utforsker han hvordan man best kan strukturere livet for å oppnå størst mulig grad av glede og suksess.
