Hei, jeg heter Bree Camden, og jeg er håpløst forelsket i min beste venn og stjernesportsspiller, Nathan Donelson (som for øvrig også har fanget oppmerksomheten til halve Amerika, ifølge tabloide overskrifter og hans utallige dateringer). Det første steget mot selvinnsikt er å innrømme det, eller hva? Problemet er at jeg aldri kan innrømme det til ham, fordi han åpenbart ikke ser meg på den måten. Den siste tingen jeg ønsker, er å gjøre vennskapet vårt rart. Vi har en god, gammeldags platonsk vennskap uten berøring av den uimotståelige mannen. Alt er perfekt slik det er. Ja, veldig bra. (Nei, jeg gråter ikke; jeg bare skjærer løk.) Vennskapet vårt går strålende, inntil jeg en kveld under påvirkning av tequila, uten å tenke meg om, lekker mine inderligste følelser til en reporter. Nå ser det ut til at hele verden mener at Nathan og jeg er ment for hverandre. Og glem ikke at vi må date offentlig i tre uker etter Super Bowl, siden vi har signert en kontrakt... oops, glemte å nevne at jeg ikke kan fortelle noen om det. Konklusjonen er at min beste venn nå visker ut alle grensene og oppfører seg alt annet enn platonsk.
