Francis Fukuyama regnes som en av vår tids mest innflytelsesrike statsvitere, og hans navngitte artikkel «The End of History», publisert i 1989, markerte et sentralt øyeblikk i samfunnsdebatten. Hierarkiets oppløsning i Sovjetunionen ble spådd, samtidig som Fukuyama argumenterte for at historien, i politisk forstand, kunne være på vei mot en avslutning. Siden daværende har han vært en produktiv skribent, og hans arbeider berører vesentlige temaer som anerkjennelse, verdighet, identitet, nasjonalisme, religion og kultur. Fukuyama stiller seg kritisk til de utfordringene som Vestens liberale institusjoner må navigere. I tillegg utforsker han årsakene til politisk og økonomisk utvikling og forutsetningene for et velfungerende demokrati. I boken skriver Mathilde Fasting en grundig presentasjon av Fukuyamas samlede forfatterskap. Hun tilbyr leserne et unikt innblikk i deres møter i løpet av våren 2019, der diskusjonene deres tar for seg et bredt spekter av emner, og bidrar til å belyse Fukuyamas tankeverden. Fukuyama fremstår som en sterk forkjemper for liberalt demokrati, og han har utviklet et grundig teoretisk og empirisk grunnlag for å forstå opprinnelsen til slike demokratier, hva som kjennetegner dem, og hvorfor de anses som de beste eksemplene på politisk orden i vår tid. Samtidig uttrykker han sin bekymring for fremtiden, idet han identifiserer tre hovedutfordringer for liberale demokratier: konkurransen fra autokratiske regimer, svekkelsen av institusjoner innen disse demokratiene, og de negative virkninger av populisme, polarisering, samt mangel på politisk beskyttelse av liberale verdier.
