Den norske samfunnsmodellen, også kjent som den nordiske modellen, har oppnådd internasjonal anerkjennelse som en vellykket samfunnsform. Elementer som sosial likhet, gratis offentlig utdanning, sjenerøse sosiale ytelser, høy yrkesdeltakelse blant kvinner, sterke kollektive bevegelser, høy grad av samfunnsmessig tillit, solide samfunnsinstitusjoner og et velfungerende samarbeid mellom arbeidsliv og stat, er ofte nevnt som kjennetegn ved denne modellen. Dette er et verdifellesskap som hviler på fundamentene av frihet og demokrati. Vanligvis beskrives modellen som et fenomen som vokste frem etter andre verdenskrig, men denne boken av Jan Eivind Myhre avdekker at dens røtter strekker seg lenger tilbake i tid, til 1800-tallets Norge. Allerede ved overgangen til forrige århundre var Norge et moderne og relativt velstående samfunn sammenlignet med andre nasjoner, en sammenligning som blir grundig utforsket i boken. Det var de tidlige sporene av denne modellen som bidro til at landet inntok en slik posisjon: en relativ sosial likhet uten adelskap, samt en befolkning med verdens høyeste lese- og skriveferdigheter.