Mellom 1945 og 1965 opplevde Norge en epoke preget av ingeniørenes gullalder. I denne avgjørende perioden fungerte ingeniørene som de foretrukne lederne innen industrien, og de hadde en sentral rolle som rådgivere for myndighetene angående industripolitikk. Denne boka tar for seg den makten og innflytelsen ingeniørene oppnådde i samfunnet, samt de faktorene som førte til en gradvis svekkelse av deres stilling og autoritet i årene som fulgte. Gjennom grundige analyser gir boken innsikt i hvordan denne yrkesgruppen formet det moderne Norge, og hvilke krefter som bidro til deres nedgang.
