Boken 'Norges politiske system etter 1814' av Trond Nordby gir en grundig analyse av de politiske institusjoner og normer som har formet det norske politiske systemet siden grunnlovens ikrafttredelse i 1814. Med fokus på forholdet mellom Stortinget og utøvende myndighet, belyser Nordby hvordan disse institusjonene har utviklet seg og endret seg over tid. Nordby dykker dypt inn i Grunnlovens betydning, Stortingets indre organisering, samt kontrollfunksjonene i stortinget og sentralforvaltningen. Han analyserer hvordan institusjonelle endringer har oppstått i lys av økonomiske og sosiale kontekster, og utfordrer tidligere oppfatninger om når parlamentarismen ble etablert og hvilken innvirkning dette hadde på maktbalansen mellom Stortinget og regjeringen. Forfatteren argumenterer for at den pågående maktkampen mellom de politiske statsmaktene nå blir bestemt av styrkeforholdet mellom opposisjon og regjering, samt hvordan dette forholdet er forankret i Stortinget. Boken viser hvordan Stortinget, i moderne tid, har opplevd både redusert makt og økt innflytelse. For eksempel har de folkevalgte trukket seg tilbake fra lovgiving i stor grad grunnet liberalisering, samt tilknytningen til EU-systemet gjennom EØS-avtalen. Samtidig har Stortinget siden 1990-tallet styrket sin kontroll og overført viktige oppgaver som tidligere hørte under utøvende myndighet. Dette gir en ny forståelse av Stortingets rolle i et dynamisk og utviklende politisk landskap.
