I 1927 ble det vedtatt en serie lover av Stortinget som markerte en betydelig endring i arbeidslivets spilleregler, og som forvandlet rettsapparatet til et verktøy for én samfunnsklasse i kampen mot en annen. Denne lovgivningen, kjent som tukthuslovene, representerte et avvik fra det klassiske rettsstatsidealet som vektlegger likhet for loven og rettens uavhengighet. Aksjonen mot disse lovene i 1928 står som Norges største sivile ulydighetsaksjon gjennom historien, og utløste en lovløshet uten sidestykke i landets fortid. Den samlede motstanden bestod av stortingsrepresentanter, kommunepolitikere, lærere, forfattere, kunstnere, arbeidere og funksjonærer; mennesker fra alle samfunnslag, der noen var anerkjente borgere, mens de fleste bare var vanlige lovlydige individer. I løpet av aksjonen ble avisredaksjoner raidet av politiet, redaktører fengslet, og hundrevis av mennesker fikk bøter. Hans Petter Graver tar leseren med på en reise gjennom historien som omgir tukthuslovene: deres opprinnelse, den samfunnsmessige mottakelsen, motstanden de møtte, og kampen for å få dem opphevet. Disse lovene og striden om dem truet essensen av rettsstaten, og førte til alvorlige anklager mot domstolene.
