Over femti år har de delt livet sammen, men nå er mannen alvorlig syk. Han har vært under palliativ omsorg lenge, og hans livsrom blir stadig mindre, noe som fører til færre besøk og større avhengighet. I løpet av et døgn forteller Helga Schubert om hvordan man kan bevare både sin egen forstand og den andre personens verdighet i slike omstendigheter. Hun deler sine opplevelser av å vandre gjennom mellomverdener med en døende elsket. Samtidig utforsker hun transformasjonen av kjærlighet til medfølelse. Textene veksler mellom felles og personlig fortid, preget av en subtil humor og uten å ty til patos. Dette er en gripende kjærlighetserklæring til mannen hun har delt livet med, og en hyllest til de små tingene som gjør livet verdt å leve, selv i møte med livets utfordringer i alderdommen.
