Boken "Ich trug den gelben Stern" gir et gripende innblikk i hvordan jøder, spesielt barn, ble utsatt for en brutal hverdag under nazistisk styre. Dokumentet tar for seg temaer som rettighetsnekt, forfølgelse, deportasjon og død, samt de stille aktene av menneskelig medfølelse som fant sted til tross for denne dystre virkeligheten. Mange fra den eldre generasjonen har fortsatt sterke minner om hvordan nazistene misbrukte deres barndom, ofte uten å forstå det i øyeblikket. Men hvordan opplevde barna av jødiske foreldre denne perioden? Inge Deutschkron, som vokste opp i Berlin, må vite hva det vil si å være et jødisk barn i en tid preget av diskriminering og frykt. I begynnelsen betød dette å ikke kunne leke med jevnaldrende, være utestengt fra svømme- og idrettstimer, og måtte skifte skole flere ganger, samtidig som familien måtte flytte mellom ulike bydeler. Allteftersom tiden gikk, vokste frykten for arrestasjoner, og det ble klart for familien at de opplevde en systematisk diskriminering som til slutt kunne føre til total menneskeforakt og drap. Den utløste krigen forhindret imidlertid deres emigrasjon. Fra 1941 måtte jødene bære den gule stjernen, som et symbol på deres uheldige skjebne.
