I boken "Affective Communities" undersøker Leela Gandhi den ofte oversette historien om vestlig anti-imperialisme, med utgangspunkt i E. M. Forsters kjente utsagn: "Hvis jeg måtte velge mellom å svikte landet mitt og å svikte vennen min, håper jeg at jeg ville hatt motet til å svikte landet mitt." Forster bruker begrepet "venn" som en metafor for dissident krysning av kulturer, noe som er sentralt for en dypere forståelse av de som utfordret de imperialistiske maktene i sin tid. Gandhi retter blikket mot enkeltpersoner og grupper som fraskrev seg privilegiene som fulgte med imperialismen for å knytte bånd til ofrene for de ekspansjonistiske kulturene de kom fra. Hun avdekker utopisk-socialistiske kritikker av imperiet som vokste frem i Europa, med spesielt fokus på Storbritannia mot slutten av det nittende århundre. For første gang avdekker Gandhi hvordan de som identifiserte seg med marginaliserte livsstiler, subkulturer og tradisjoner—herunder homoseksualitet, vegetarisme, dyre-rettigheter, spiritualisme og estetikk—forente seg mot imperialismen og skapte sterke forbindelser.
