I "Anaesthetics of Existence" utforsker Cressida J. Heyes den dypt politiske dimensjonen av erfaring, og hvordan denne er en sosial og historisk konstruksjon, ikke skapt av enkeltindivider. I boken belyser Heyes den viktige forståelsen av at "det personlige er politisk", der ens egne opplevelser blir en sentral kunnskapskilde. For å knytte sammen disse to tilnærmingene, bruker Heyes eksempler på hendelser og erfaringer som ofte er utelatt fra vår forståelse av det som kalles erfaring. Mens Foucault omtaler "estetikk av tilværelsen" som et prosjekt for å forme livet som et kunstverk, introduserer Heyes begrepet "anaesthetics of existence" for å beskrive de prosjektene som stilltiende ekskluderes fra livet, men som burde bringes tilbake i fokuset. Gjennom kritisk fenomenologi, genealogisk analyse og feministisk teori, avdekker hun hvordan og hvorfor erfaring har sine grenser, og hun analyserer fenomenene som presser mot disse grensene. Boken inneholder essays om seksuell vold mot bevisstløse ofre, temporariteten ved rusmiddelbruk, og fødsel som en grenseopplevelse. Samlet bygger dette en politikk for erfaring, samtidig som Heyes presenterer sitt nyskapende og nødvendige filosofiske perspektiv.
